Stationær transistorradio "Ural-3".
NettverksrørradioerInnenlandsRadiola "Ural-3" i 1967 ble utviklet og produsert eksperimentelt av Sarapul-anlegget oppkalt etter Ordzhonikidze. I november 1967 ble flere lovende modeller av mottakere og radiosendere opprettet og klargjort for utgivelse, blant annet Ural-3-radioen. Utformingen av radiola ligner på Ural-67-transistormottakeren, men har forskjellige dimensjoner og vekt. Radiola er beskrevet i tidsskriftet "Science and Life" nr. 7 for 1968. For fans av originale modeller anbefaler vi "Ural-3" -radioen, laget i form av et salongbord på et tverrbein. Hvis du åpner lokket på den ene siden, vil du se en radiomottaker med LW-, MW-, HF- (3 underbånd) og VHF-bånd. Ved å vri bordet 180 grader kan du åpne platespilleren, designet for tre rotasjonshastigheter på platen og spille av plater i alle størrelser. Radioens dimensjoner er 650x465x325 mm. Vekt 14 kg. Radiola inkluderte en fjernhøyttaler på opptil 3 meter. Bedømt av fotografiene, kunne mottakerenheten og EPU-enheten på radioen skilles fra hverandre.
